Tiden er inne

Begge ungene er i seng, klokken viser 19.15 og jeg sitter godt plantet i sofaen. Nok en dag går mot slutten og jeg skjønner helt ærlig ikke hvor tiden blir av. Julen er over og hverdagen starter for alvor igjen i morgen. Mannen startet på jobb i går, mens barna og jeg har hatt enda et par dager med “ferieregler” her hjemme. Barnehagen åpner igjen i morgen og det er en liten gutt som er veldig klar for første dag i barnehagen i 2019. Det er nemlig “ha med” dag i morgen og han gleder seg til å ta med to små biler som han har satt klar i gangen.

Det er jo noe magisk med å starte på et nytt år. Hva kommer til å skje i løpet av de 52 neste ukene? Det kan skje mye godt og vondt på de ukene, vi vet ingenting. Jeg er i hvert fall spent på hva tiden vil bringe og gleder meg til å bruke året 2019 som hjemmeværende mamma.

Da jeg gikk gravid med Leah så var jeg i såpass dårlig form at treningen ble helt nedprioritert. Jeg hadde så absolutt ikke overskudd til å fullføre en styrkeøkt, heller ikke en gåtur. Så jeg har gledet meg til å komme i gang igjen med treningen. Jeg har trent en økt her og en økt der de siste 5 månedene, men jeg har ikke trent noe fast og ikke hatt noe kontinuitet i treningen min.

Da Leah ble født så bestemte jeg meg for å nyte den første tiden og ikke stresse med noe annet. Nyfødt tiden går så fort og før man vet ordet av det så er den over. Leah blir straks 6 måneder og jeg er så takknemlig for at jeg har prioritert å nyte denne tiden.

Jeg kommer fortsatt til å nyte tiden og dagene her hjemme, men nå er tiden inne for å komme ordentlig i gang med treningen igjen. Jeg trives bedre med en sunn og sterk kropp som gir meg masse energi, enn med en kropp som fort kan få litt vondter her og der. Jeg har levd godt på at jeg normalt trener aktivt, men nå er det på tide å komme i gang igjen. Jeg elsker jo egentlig å trene! Det er bare en smule tungt å komme i gang igjen. Så i år blir jeg en av de som starter å trene i januar, ikke fordi at det er januar egentlig men fordi at jeg kjenner at det er på tide å starte igjen. Jeg grugleder meg litt egentlig, hehe.

Så mitt første nyttårsforsett er å komme tilbake til gode og “gamle” treningsrutiner igjen. Da fungerer jeg optimalt og har et større overskudd enn det jeg har nå. Mitt andre nyttårsforsett er å bruke enda mer av tiden min på å besøke familie som jeg ikke ser så ofte. Jeg er jo så glad i dem, men vi sees alt for sjeldent! I tillegg så vil jeg bruke enda mer av tiden min i 2019 på å være sammen med både venner og familie <3

Har du noen nyttårsforsett?

Godt nyttår fra meg til deg! <3

-Anne Karin

JUL

“Mamma, nå er det juleferie”, sa en stolt 3-åring her i huset da han våknet i dag. Jeg tror nesten at han er litt “høy” på desember den gutten. Han har våknet tidligere enn han pleier og han har så mye energi! Han har gjort så mye gøy i barnehagen denne måneden og vi har hilst på nissen og bakt masse deilige julekaker.

Nå er det juleferie her i huset. Mannen har allerede hatt fri noen dager og Lukas var sin siste dag i barnehagen i går. Han leveres som regel sent og hentes tidlig, det er den store fordelen ved å være i permisjon! Selv om han elsker barnehagen og helst vil være til stengetid hver dag, hehe.

Julefreden har senket seg, tross at Leah har blitt syk for aller første gang. Jeg skjønner ikke hvorfor den lille kroppen skal trenge å være syk. Stakkars lille jenta mi <3

Den aller første dagen i juleferien vår har vi brukt til å gjøre ferdig alt vi ikke har blitt ferdig med. Jeg har vasket huset og handlet siste rest. I ettermiddag så tok vi på oss dressene våre og gikk ut for å tenne bål. Vi grilla pølser og bare satt og beundret flammene mens vi spiste, pratet og lo. Det føltes idyllisk helt til 3-åringen ikke ville være ute lenger. Han skulle nemlig inn for å se på nissene (Amalies jul), det hadde jo tross alt blitt mørkt ute.

Jeg skal bruke de siste dagene av 2018 på å nyte tiden sammen med familien min. Er det noe jeg har lært etter at jeg fikk barn, så er det at tiden den går så alt for fort. Jeg har ingen planer om å stresse, bare være tilstede og nyte dagene.

Jeg håper at du nyter desember og at du bruker tiden sammen med dem du elsker! <3

God jul!

-Anne Karin

 

Jeg skjønner ingenting

Vi gjør alle vårt beste, vi gjør så godt vi kan.

Vi har nettroll, mobbere, mammapoliti, ja listen er lang. Når man bli mamma så er det mye som skal læres for aller første gang og man har ofte mange spørsmål og kan føle seg usikker. Om man prøver å spørre et spørsmål i en gruppe på Facebook så må man regne med å få høre det, for og si det slik. 

Man kan ikke bruke den luen, det bilsete er uforsvarlig, hæ, bruker du den vognen?! Stakkars ungen din, får bare en vanlig nistepakke med to skiver kneippbrød med gulost og skinke. Ja, jeg har leste det utroligste i slike grupper og jeg blir helt matt. Hvorfor har mennesker et behov av å hakke ned på andre? Og spesielt da når man er i en så sårbar situasjon som man er i med en nyfødt, så får folk seg til å hakke ned på oss. Det er en grunn til at jeg ikke skriver noe i slike grupper. For vi som er mammaer, vi gjør jo vårt aller beste.

Det burde heller være slik at vi støtter hverandre, roser hverandre og hjelper hverandre. Vi som mammaer forstår hverandre. Vi forstå den intense trøttheten når man må opp om natten, vi forstår den mammaen som sitter med en unge som har slått seg helt vrang på butikken, vi forstår at tårene kan trille når vi er helt utslitt, vi forstår at man ikke har tid til alt man ønsker, vi forstår at man kan være frustrert, ja vi forstår.

Vi vasker klær så det suser, men vi får sjeldent se bunnen av skittentøysdunken. Vi vasker huset, selv om det er skittent igjen på kvelden. Vi lager mat så godt som vi kan, selv om den ikke alltid blir spist. Vi ammer, pumper, gir flaske, så godt vi bare kan. Vi gir den siste sjokoladebiten til ungen, selv om vi gjerne ville hatt den selv. Vi bretter, stryker, skifter på senger, renser sår, setter på plaster, blåser og trøster. Ja, vi gjør alltid så godt vi kan. 

Så neste gang du ser en sliten mamma, gi henne noen oppmuntrende ord <3 Har du ikke noe fint og si, nei så ikke si noe i det hele tatt da 😉

– Anne Karin

 

 

Så forskjellige behov

Om man skal tenke litt egoistisk så er det som er best for meg og det som er best for barna mine til tider ganske så forskjellig. Det som er best for meg er en hel natts søvn, mens det som er best for barna mine er at jeg står opp og går inn til dem på natten om de våkner. Uansett om klokken viser 01.00 eller 04.30. Jeg skulle egentlig ha gjort masse i huset, mens en dag så vil jenta mi bare være nær mammaen sin. Da nedprioriteres alt annet, for hennes behov er viktigere. Det er ikke et vanskelig valg, det faller helt naturlig. Så ja, det er en god del sånne situasjoner i løpet av et døgn som mamma. Flere som kjenner seg igjen?

Det er så rart hvordan vi kvinner er bygd. For de aller fleste av oss så snur vi livet opp ned i det babyen vår kommer opp på brystet vårt. Vi gjør noen endringer i det graviditetstesten viser et + tegn også, men den aller største endringer skjer i de aller fleste tilfellene i det vi ser babyen vår for første gang. For noen tar det litt lenger tid og det er like normalt det også. 

Den kjærligheten jeg har for barna mine går ikke an å beskrive med ord. Jeg har aldri trengt å lære og elske de, det falt helt naturlig. Jeg elsker de så høyt at det faktisk gjør litt vondt. Det er vel den beste måten jeg klarer å forklare det på.

 

Livet som mamma er både givende, utfordrende, fantastisk, slitsomt, herlig og altoppslukende. Jeg elsker det og vil ikke bytte det mot noe! <3 Plutselig så er denne småbarnstiden over og behovet for mamma er ikke like stort som det det er akkurat nå. Så jeg prøver så godt jeg kan å være tilstede hvert eneste minutt og sekund, for en dag så kommer jeg garantert til å savne at barna mine var små. Men jeg skal ikke legge skjul på at det ikke alltid er like lett, for det er det ikke. Noen dager så er jeg så trøtt og sliten at jeg føler meg som et vandrende spøkelse, men det hører jo med det også. Nattamming er ingen spøk.

Ønsker dere en fin kveld!

– Anne Karin

 

#blogg #mamma #livet #momlife #mom #tired 

Kjære pappa

For snart 4 år siden så kom jeg til verden og snudde livet ditt på hodet. Plutselig så hadde dere en baby i huset og du kunne ikke gjøre akkurat som du selv ville lenger. Fra første stund på sykehuset så har du vist meg at du elsker meg. Hver eneste dag så kan jeg se i øynene dine at du elsker meg og er stolt av meg. 

Nå er jeg snart 4 år og på disse årene så har du lært meg så masse. Noe av det gøyeste jeg vet er når du tar meg med på sykkeltur og når vi to drar ut på guttetur. Det er så gøy å le sammen med deg og gjøre kule ting med deg, men noe av det beste jeg vet er når jeg sitter i armkroken din å ser litt på barne-tv sammen med deg. Jeg vet at jeg ikke har tid til å sitte der så lenge, men den lille stunden jeg sitter i ro er så koselig. 

Tusen takk for at du bytter is med meg, når jeg egentlig har valgt en is, men plutselig ombestemmer meg og vil ha din i stedet. Tusen takk for at gir meg så gode dinosaur-klemmer og bamse-klemmer. Tusen takk for at du stiller opp for meg uansett hva det skulle være. Tusen takk for at du lærer meg alt jeg trenger å lære. Tusen takk for at du er pappaen min og for at du elsker meg. Tusen takk for at du leker med meg. Tusen takk for at løper kappløp med meg og lar meg vinne. Tusen takk for at du er verdens beste pappa for akkurat meg og Leah.

Gratulerer med farsdagen pappa <3 Jeg elsker deg!

– Lukas

Kjære pappaen min. 

Når jeg våkner etter en lur så står du der og ser på meg, og du smiler. Det er såvidt jeg får øynene mine opp, men jeg smiler fordi jeg hører stemmen din. Jeg føler meg så trygg når jeg hører stemmen din pappa. 

Jeg er ikke så stor enda, men en ting har jeg skjønt. Du passer på meg og du elsker meg. I dine armer føler jeg meg trygg, og en smule varm. For det skal jo sies at både du og jeg er veldig varme av oss. 

Jeg spreller med både armer og ben når jeg hører at du kommer, ikke fordi jeg vil bort men fordi jeg blir så ivrig når jeg hører at du kommer. Du er jo tross alt den beste pappaen for akkurat meg. 

Tusen takk for at du bysser meg når jeg ikke helt får til å sove. Tusen takk for at du holder rundt meg og trøster meg når jeg er litt lei meg eller har litt vondt i magen. Tusen takk for at du skifter bleie på meg, selv om jeg vet at du syntes at det er litt ekkelt. Tusen takk for at du elsker meg og gjør meg trygg.

Jeg elsker deg pappa! Gratulerer meg farsdagen! <3

– Leah

 

 

 

Jeg vil jo bare være meg

Det er rart hvordan man forandrer seg med tiden. Som tenåring så sammenlignet jeg meg med andre, hele tiden. Jeg ville være som andre og tenkte sjeldent på at jeg heller burde være den beste utgaven av meg selv.

Nå er jeg 25 år, kone, mamma og husmor. Jeg er trygg, jeg er meg og det er akkurat den jeg vil være. Hvorfor er det så ofte slik at vi vil være som andre? Noen ganger så ønsker vi utseende til andre, mens andre ganger vil vi gjøre slik som andre. Det er jo egentlig bare slitsomt, det å sammenligne seg selv med andre. For vi er alle forskjellige og gode på forskjellige ting. Vi ser forskjellige ut og godt er jo det 🙂

Jeg har brukt nok tid i livet mitt på å forandre meg for og bli likt av andre. Hvorfor skal jeg forandre meg til en person jeg selv ikke liker for å tilfredsstille andre og dermed bli likt? Nei, det blir rett og slett for dumt. Selvsagt så forandrer man seg jo igjennom livet, men vi forandrer oss jo for å bli en bedre utgave av oss selv ikke for å ligne noen andre. Det burde i hvert fall ikke være slik.

Jeg ser ut som jeg gjør og er som jeg er. Jeg er fornøyd med meg, og lever et liv som jeg faktisk kan stå for. Er du fornøyd med deg selv? Lever du for å være den beste utgaven av deg selv, eller streber du etter å bli som andre?

Jeg vil ikke kalle meg selv for gammel, men med tiden så har jeg blitt litt som dette: “lik meg for den jeg er, eller la være”. Jeg vil ha mennesker i livet mitt som liker meg for den jeg er og som ønsker meg godt. Jeg vil omringe meg med mennesker som løfter meg opp, ikke med mennesker som drar meg ned. 

Bare noen tanker fra meg denne onsdagen 🙂 Ønsker dere en fin kveld!

– Anne Karin

 

#blogg #hverdag #meg #livet

 

Mammaer er ekte superhelter

Vi går gravide i 9 måneder og plutselig så sitter du der med en baby i armene, en baby du er villig til å ofre alt for. Først så går vi gravide og kroppen forandrer seg både her og der. Så kommer tiden hvor babyen skal fødes og det gjør jo sitt med kroppen det også, for ikke å snakke om ammingen. Så går dagene og nettene og underskudd av søvn blir et faktum. Man er trøtt og sliten, men man kommer seg igjennom hver eneste dag og som regel med et lite smil om munnen. For vi elsker jo disse småtrolla våre <3

Vi står opp hver eneste natt for å amme eller gi flaske og vi står timesvis (totalt i babytiden) og bysser babyen for å roe eller for at han/hun skal få sove. Får de vondt i magen så går vi rundt og vugger, trøster, koser og kanskje gråter en skvett, for vi liker jo ikke at babyen vår har det vondt. Når de skal få vaksine så stålsetter vi oss for det som skal komme, og det er av og til vanskelig å se om det er mor eller barn som gråter mest. Vi trøster, bysser og koser igjen. Og barnet lærer seg enda mer at det er trygt og godt hos mamma. 

Vi står på kjøkkenet med håret samlet i en dult på hode, lager middag med den ene hånden og gir babyen smokken med den andre. Vi underholder, kokkelerer og dekker på bordet, helst alt på en gang. Vi får kommentaren “ja, men du går jo bare hjemme” opp til flere gangen i løpet av permisjonen, og vi tenker fint “ja, du skulle prøvd deg i mine sko i en uke, så kan vi snakkes”. For det er jo så koselig og så givende, men det er også slitsomt. 

Når ungen din våkner og forsiktig roper “mamma”, så er øynene åpne før han/hun får fullført ordet. Vi kan høre på stemmen om det er noe galt eller om det er noe helt annet. Vi kan skille “klage-gråt” fra “jeg-har-vondt-gråt” og “jeg-vil-ha-oppmerksomhet-gråt”. Vi ser hybelkaninene, nesten før de kommer og er fremme med støvsugeren temmelig fort. 

Vi kan bli såret, lei oss og skikkelig slitne vi og, det er ingen tvil om det. Men vi gir alt, og vi gir av hele oss. 

Så kjære mammaer der ute, jeg heier på dere! Jeg gleder meg med dere, gråter med dere og er frustrert sammen med dere. Den kjærligheten vi kjenner på er så intens og så fantastisk. Vi fortjener både ferier og langhelger på spa en gang innimellom, for det å være mamma, det er ikke for hvem som helst.

Så igjen, du som er mamma; du er helt rå, du er en ekte superhelt! <3

– Anne Karin

 

#mamma #livet #momlife #hverdag #blogg

Tell til ti, tullete mamma, stille klokka

I dag så har jeg vært så innmari trøtt, altså trøttere enn det en småbarnsmamma normalt er, vil jeg tørre og påstå. Tålmodigheten har vært mindre enn normalt, så jeg har telt til 10 et par ganger ekstra i løpet av dagen. Flere med meg?

Da mannen reiste på jobb i ettermiddag, så skal jeg ærlig innrømme at jeg gledet meg til at ungene skulle i seng. Litt tid helt alene, før jeg går å legger meg tidlig, for det trenger jeg i dag (igjen:p). Men så er det jo disse søte små barna mine da! De ligger trygt og godt å sover i hver sin seng og det eneste jeg har lyst til akkurat nå er og gå inn å holde rundt de! Ta de opp i armene mine og si at jeg elsker de. Altså, man blir jo rett og slett litt tullete av dette mammalivet. Jeg elsker det <3

Ønsker dere alle en god natt! Husk å stille klokka 🙂 Jeg håper så inderlig at vi snart kan slutte med det tullet. Ikke en småbarnsmammas drøm akkurat :p

Jaja, nok en gang; god natt!

-Anne Karin

Lykkelig, trøtt og full av kjærlighet

Og slik oppsummerer jeg permisjonslivet til nå. Jeg er så lykkelig og jeg føler meg så heldig. Jeg får så mye kjærlighet av barna våre hver eneste dag (og fra mannen da selvsagt<3) og når jeg tror at jeg ikke kan bli stoltere, så blir jeg nettopp det <3 Så er det dager hvor jeg er stuptrøtt og lengter etter noen timer med uavbrutt søvn, såpass ærlig må jeg da være 🙂

Akkurat i dag er en slik dag. Jeg har lagt meg klokken 21.00 hver kveld denne uken og jeg kommer til å legge meg nå snart, klokken viser jo tross alt 21.06. Og jeg som egentlig er b-menneske, hvem hadde trodd det? Hehe.

Jeg nyter hver eneste dag i denne permisjonen. Lukas får lange late morgener her hjemme før han drar en tur i barnehagen eller så har han en kosedag her hjemme sammen med oss. Lukas elsker å være i barnehagen og jeg tror han syntes det er godt å løpe rundt og bruke masse energi. Det kan nok bli litt i roligste laget for han her hjemme siden Leah er såpass liten enda.

Vi nyter livet, alle sammen. Vi trenger ikke å stresse med noe som helst og tar ting i det tempoet vi selv ønsker. Og jeg skal ærlig innrømme at det er så deilig å være i permisjon! Det er jo en fulltidsjobb i seg selv, men for et givende og herlig liv! Noen dager er selvsagt mer slitsomme enn andre og noen dager vil jeg bare krype under dyna og ta en liten pause, men alt i alt så er livet så utrolig bra! 🙂

Ønsker dere en god natt!

-Anne Karin

Skal, skal ikke – vaksine

Barna våre følger vaksinasjonsprogrammet, det har aldri vært et alternativ at de ikke skulle gjøre det.

Det har jo blitt diskutert opp og i mente om det er skadelig og diskusjonen har så absolutt vært mange. Men jeg tar ikke sjansen på å ikke gi det til dem, så enkelt er det med den saken.

Nå sitter jeg på vaksinasjonskontoret og har nettopp tatt min andre dose av HPV og påfyll av alle sprøytene jeg tok som barn. Jeg var usikker på om jeg skulle gjøre det, men så slo det meg plutselig. Som 7 åring så hadde jeg kikhoste. Jeg husker den sommeren så godt, fordi at det var helt forferdelig. Jeg var syk i 2 måneder og hostet som en gal. Jeg husker at jeg var sulten, men hostet til jeg kastet opp og det unner jeg ingen.

Så dermed bestemte jeg meg for å ta vaksinen igjen i dag, for jeg vil nemlig ikke at noen skal ha kikhoste på grunn av meg 🙂 Så enkelt er det med den saken, i hvert fall for meg 😉

Det er så enkelt å glemme seg selv, men alltid å huske på barna! #momlife

Ønsker dere en finfin tirsdag!<3

-Anne Karin