hits

Hvordan klarer du å skade et barn?

Hvordan kan du skade et barn? Hvordan klarer du å gjennomføre det? Et lite og uskyldig barn som ikke har gjort noe galt. Et lite barn som bare ønsker kjærlighet og nærhet. Et lite barn som ikke ønsker noe annet i verden enn trygge og gode foreldre/omsorgspersoner. 

Rundt om i verden så er det krig. Barn som må leve i en usikker verden, barn som aldri vet hva de kan forvente, barn som lever i ekstrem fattigdom. Barn som blir mishandlet og slått, voldtatt og satt på gaten. Det er en verden som er så langt i fra min egen verden, en verden som ikke burde eksistere, men som gjør det likevel. 

Du har også barn som vokser opp i noe som ser ut som et normalt hjem. Normalt i nordiske øyne i hvert fall. Det ser så perfekt ut utenfra, men så har vi så lite peiling på hva som skjer på innsiden. Jeg leser artikler på nett hvor en baby har blitt druknet av sin egen mamma i en tiliters-bøtte. Et barn som har blitt voldtatt av sin egen far, og et annet som har blitt voldtatt av en onkel. Barn som har blitt holdt som fange i en kjeller i mange år og små babyer som sulter i hjel. Små barn som blir forlatt i en varm bil alene og babyer som blir forlatt hjemme alene. Når jeg ser slikt på nyhetene eller leser om det så må jeg bare snike meg inn på rommet til lillegutt og se på ham. Det eneste jeg har lyst til å gjøre er å holde rundt han og si at mamma passer på deg, du er trygg. 

Noen historier kommer ikke frem før personen er voksen og kan fortelle selv hva som har skjedd, mens andre historier aldri blir hørt eller fortalt. Jeg tror det er mer lidelse blant barn rundt oss enn det vi tror, enn det vi er klar over. Barn som blir slått, barn som blir tatt hardt i armen eller andre steder og som skjuler blåmerkene. Barn som blir utsatt for vold i eget hjem. Jeg har hørt historier fra mennesker som har opplevd dette som barn. Det er veldig skremmende og så utrolig hjerteskjærende.

Det er flere netter hvor Lukas har våknet og jeg går inn til han, setter han opp på fanget mitt og vugger han fram og tilbake mens han hviler hode sitt på meg. Jeg nynner en melodi for han og kjenner på følelsen av hvor heldig jeg er som får være mammaen hans, samtidig som jeg tenker at det finnes mennesker som gjør vondt mot slike små. Hvordan det i det hele tatt er mulig, det forstår jeg ikke. Et lite uskyldig barn, som bare vil bli elsket. Mens tankene går igjennom hodet mitt så holder jeg godt rundt gutten min som jeg elsker så ufattelig høyt. Mammahjertet mitt verker for alle de barna som ikke har det bra, for de barna som ikke får det de fortjener av kjærlighet, trøst og glede i livet. Mamma og pappa skal være de tryggeste personen man har i livet. Det er vår oppgave å skape et godt grunnlag for barna våre, et grunnlag bygget på kjærlighet, omsorg, nærhet, tilstedeværelse og trygghet. 

Babyer og barn er ikke skapt kravstore. Det de ønsker og trenger aller mest er foreldre/omsorgspersoner som elsker dem og som vil det beste for dem. 

Da jeg sjekket Facebook til morgenen i dag så var det ei dame, bestemora til ei barndomsvenninne som hadde kommentert gårsdagens innlegg. Hun skrev: Så flott Anne Karin. Må felle en tåre når e tenker på alle di små som aldri får oppleve og bli elsket sån di skulle. Og det satte tankene mine i gang, for jeg har fellet noen tårer for barn som lider, barn som ikke blir elsket slik de fortjener. Jeg har hatt en fin oppvekst, men det er så absolutt ingen selvfølge for alle barn. 

- Anne Karin

 

#tankevekker #blogg #hverdag #barn #baby #søndag #tanker

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar